Puddelens opphav og historie

Det eksakte opphavet til puddelen er noe uvisst, men puddellignende hunder har eksistert i flere århundrer. Det antas at den opprinnelig stammer fra Øst-Tyskland, eller Russland, selv om det i dag er Frankrike som regnes som rasens hjemland. Ordet puddel komme fra det tyske verbet «pudeln» som betyr å plaske i vann.
Det er også funnet greske og romerske mynter fra eldgamle tider med puddellignenede hunder på, med løvemanke og kortklippet bakpart.

Nettopp den karakterisitiske klippen stammer tilbake gamle jakt tradisjoner. Puddelen ble brukt som apportende fuglehund, og for å kunne lettere ta seg frem i vannet klippet jegerne deler av pelsen. Manken ble spart for å beskyttet brystet med lunger og hjerte, samt lettere dra hunden opp i båten, pomponger på bakparten skulle beskytte nyrene, og på bena leddene. Haledusk og kalott skulle gjøre hunden lettere å se i vannet. Etterhvert ble det vanlig å sette opp luggen med et bånd for at hunden lettere skulle se byttet, og jegerne brukte bånd i forskjellige farger for å enklere identifisere hundene.

Selv om opphavet er uvisst er det stor enighet om at barbet har hatt en stor innflytelse på puddelen, og sannsynligvis diverse andre vannhunder. Storpuddelen regnes som den opprinnelige størrelsen, og det antas at fra fortidens storpuddel ble de minste hundene krysset med mindre raser for å få frem flere størrelser. Blant annet bichon frisè kan ha vært en essensiell rase i dette arbeidet.

De minste variantene gjorde nytten som både rottejegere og selskapsdyr. Puddel ble en hund for både hvermann og fintfolk, hvor fintfolkene var de som hadde råd til å få hunden ordentlig stelt og klippet. På slutten av 1700 tallet ble det meget populært blant aristrokratene å få pelsen dandert og klippet på spesielle måter. Man kunne finne profesjonelle klippere i gatene i Frankrike som klippet inn monogramer og våpenskold og alt man ellers kunne ønske i pelsen. Trenden avtok med den franske revolusjonen, men tok seg opp igjen etterpå. På slutten av 1800 tallet ble det mer vanlig å klippe «standard» frisyrer, f.eks kontinental, og en snorpuddel debuterte på utstilling.

Det finnes tallrike kunstverk som viser puddellignende hunder fra 1400-tallet og framover. Flere dokumenter, tegninger og malerier fra 1400-1800 tallet beskriver puddel som flerfarget, ofte med mye hvitt på seg. første maleri fra 1496, av Jomfru Maria med barn, gjetere og noen flekkete miniatyr pudler i kontinental klipp, malt med olje på en treplane, befinner seg i dag på Auckland Museum. Konrad Gessner, en sveitsisk naturforsker, og doktor Fitinger bekreftet i 1555 at originalfargen til datidens puddel var svart med hvite avtegn, eller hvit med svart. Den første esfargede hvite puddelen ble dokumentert i England tidlig 1800 tallet, og ensfarget svart i Russland ikke lenge etter (selv om det finnes historier om ensfargede tilbake til første halvdel av 1600 tallet ble det altså ikke offisielet dokumentert før). I 1880 ble det vedtatt i Tyskland at de bare skulle avle videre med ensfargede for å få flere av disse, da ensfarget ble sett på som mer «moteriktig».
I England var det flere oppdrettere som likevel fortsatte å avle på de flerfargede for de ønsket å bevare fargen, spesielt Jane Linien som drev Nunsoes kennel fra 1937 til 1964 gjorde en viktig jobb.

I 1936 overlot Tyskland "ansvaret" for puddel til Frankrike, og dermed regner vi Frankrike som puddelens hjemland i dag. Franskmennene tok utgangspunkt i den gamle standarden fra 1880 når de skrev den nye FCI standarden som brukes i dag, og tillot kun ensfarget. Tyskland og Russland fulgte etter, men etter noen tiår åpnet de opp igjen for flerfargede pudler.
Det ble mer populært med ensfargede pudler, og det var ikke uvanlig å avlive flerfargede valper. Denne "trenden" spredde seg også til USA.

I 1959 i Tyskland ble det i et kull med ensfarget svarte foreldre født particolour valper og ny standard for flerfargede ble skrevet etter dette. Den tyske puddelklubben godtok denne, slik at man får FCI papirer på flerfarget i Tyskland.
Mrs. Eckstein fra Tyskland presenterte denne standarden for FCI på en vitenskapelig kongress og ble bedt om å dokumentere 10 generasjoner flerfarget, noe hun lyktes med i 1980, men Frankrike ville fremdeles ikke akseptere dem i "sin" standard.

Den dag i dag finner vi rasen i mange av verdens land, både ensfarget og flerfarget. Felles for alle farger og størrelser er et godt gemytt, og en allsidighet man skal lete lenge etter. Pudler er i dag først og fremst populære familiehunder, men de er også glimrende brukshunder på en rekke områder. Som sådan kan puddel brukes som terapihund, narkotikahund og redningshund med mer. Den har også en rekke flotte egenskaper innen mange former for hundesport og er ofte å se i agility- og lydighetskonkurranser. Pudler er også brukt til forestillinger på sirkus og større pudler kan også gjøre seg godt som kløv- eller trekkhund. Rene puddelspann ble kjørt i Iditarod mellom 1988 og 1991. Historien skrives med andre ord enda.