Valpeinfo

Valper leveres tidligst til sine nye eiere ved 8 ukers alder.

Valpen leveres registrert i NKK, id-merket og med helseattest fra veterinær. I tillegg har de fått ormekur flere ganger. Når det gjelder vaksine leveres valpene uvaksinerte, på grunn av at valper helst ikke skal vaksineres før de er 12 uker gamle.

Det følger også med kjøpekontrakt, fire ukers forsikring, og en valpepakke som består av halsbånd/kobbel, leke og teppe med lukt fra mor og søsken, og litt mat. Hos oss vil valpen være vant til råforing, ny eier velger selv om de vil fortsette med dette, men i alle tilfeller anbefaler vi et kvalitetsfor med høyt kjøttinnhold.

Valpen vil være tilvent snute og labbeklipp, og ha fått et bad. Den har har stått på stellebord flere ganger, og fått klippet klørne. Du er velkommen tilbake for hjelp med pelsstell og klipp.

Du kan besøke valpen din fra den er fem uker gammel. Vi ønsker å møte våre valpekjøpere personlig før salg.

Ta gjerne Kontakt om du er interessert i en valp fra oss, vil høre hvilke kull vi planlegger, eller bare har lyst til å vite litt mer om oss. I første omgang foretrekker vi at interesserte valpekjøpere sender en mail og forteller litt mer om seg selv og hva de kan tilby hjerteknuserne våre :)
 

 

Foring av valp

Som en hovedregel forer man valper på 2-3 mnd 4 ganger til dagen, 3-6 mnd 3 ganger til dagen, og deretter 2 ganger til dagen. Hvis valpen virker matlei kan man innskrenke antall måltider tidligere.
Som nevnt vil våre valper være vant med råforing. Fra naturens side spiser hunder rått kjøtt, og fordelene med dette er mange. Blant annet er det som regel billigere, hundene liker det bedre og det gir en bedre metthetsflelse enn tørrfor, passe mengde bein i kosten hjelper å tømme analkjertlene, tanstein holdes enklere i sjakk, samt mange flere helsemessige fordeler. I og med at hunden klarer å ta opp mer næring fra kjøtt enn den gjør fra tørrfor tilsatt masse korn og lignende blir det mindre avføring. Mange opplever også at hundene får mer energi og bedre muskelmasse.
Dietten bør bestå av kjøtt fra forskjellige dyr, fugl og fisk, samt fra forskjellige kroppsdeler. 10% bør være innmat (maks 5% lever), og 10% spiselig bein. Dette betyr ikke at man må gi alt dette HVER dag, men helst innenfor en 2 ukers periode. Det er forøvrig en myte at hunder ikke kan spise bein fra fugl, fisk og får. Dette gjelder kun varmebehandlede bein, som hunden aldri bør få, men er de råe er det ingen fare. Vektbærende, hule bein bør man forøvrig ikke gi. De har liten næringsverdi, og er harde slik at de kan skade tenner, eks. lårbein.
Hvis man synes det høres komplisert ut å sette sammen en fullverdig kost får man kjøpt ferdig blandet råe pølser fra Vom og Hundemat. Det går fint å fore delvis rått og delvis tørrfor, om du ønsker å venne valpen til tørrfor i stedet, men da bør du ikke blande dette i samme måltid, i og med at det fordøyes i forskjellig tempo. Tørrfor med lav kjøttprosent er mye karbohydrater og går fort igjennom systemet. Det tar 4-6 uker før kroppen har vendt seg til en endring i dietten, spesielt om hunden spiser en veldig ensidig diett. Dette må man være klar over om man velger å skifte diett.

Proteinbehovet til valper er mye høyere enn for voksne hunder. Valper trenger protein til å bygge opp kroppen, og proteinet i valpens mat må derfor være av høy kvalitet og maksimalt fordøyelig. Et variert utvalg av rått kjøtt tilfredsstiller disse kravene, og sikrer at høye nok nivåer av aminosyrer (som er «byggesteinene» i protein) blir absorbert til bruk for valpens vekst og utvikling. Ved siden av kjøtt, er innmat enzym-rike kilder til protein, A, B og D-vitaminer, noe C-vitamin, og fettsyrer som EPA, DHA og AA. Innmat inneholder viktige mineraler som mangan, selen, sink, kalium og kobber. Fordi lever inneholder høye nivåer jern og vitamin B12, kan det bidra til å motvirke jernmangel hos valper. Både innmat og muskelkjøtt inneholder mye fosfor og lite kalsium, og av denne grunn må valpens mat også inneholde kalsiumrikt bindevev så som bein og brusk. Valpen trenger dette for å sørge for biologisk balanserte mineraler, spesielt kalsium.
Kalsium er essensielt for normal skjelett-utvikling, men ekstra tilførsel av kalsuim bør ikke gis til voksende valper. For å sørge for at valpen får en balansert kalsium/fosfor-sammensetning i dietten, bør du gi bein, brusk og rent kjøtt. I tillegg til å være en kilde til kalsium og fosfor, inneholder rå bein også små doser av mineraler som kobber, jod, magnesium, zink og magnan. Tørrforede valper mister tyggetreningen som rå bein gir.
Omega 3 og Omega 6 (EFA) er essensielle for i utviklingen av nervesystemet, immunsystemet og å for å bekjempe betennelser. En spesifikk essensiell fettsyre (DHA) er den fettsyren med høyst konsentrasjon i morsmelk, og finnes også i relativt store mengder i netthinnen i øyet som gjør at det er viktig for synet. Valper og voksne hunder klarer ikke å produsere essensielle fettsyrer selv, og bør defor tilføres via kosten. DHA finnes også i rå fisk, fiskeolje, og i dyreorganer som hjerne, lever og nyre.

Foring av valp fra 2-8 måneders alder:
Etter at hundene er avvent fra morsmelka, i perioden mellom 2 og 8 måneder, er det en periode med intens vekst hvor skjelettet kommer opp i 90% av ferdig størrelse. I den samme perioden vil fødselsvekta fordobles opptil 70 ganger. For rask vektøkning (overvekt) kan føre til for stor belastning på valpens ledd, som ikke enda er solide nok til å takle vekt-påkjenningen. Det er derfor det er så viktig å holde valpen slank.

Foring av unghund fra 8-24 måneders alder:
Etter 8 måneder roer veksthastigheten seg ned. Dannelsen av ledd og bein er nesten ferdig, og valpen har nådd puberteten og oppnådd 90% av sin voksne størrelse. Men veksten er enda ikke ferdig; Hunden skal fremdeles bygge opp muskelmasse og utvikle en «voksen» kropp. I løpet av denne fasen vil hunden fremdeles øke i vekt, men ikke på langt nær så mye som fram til puberteten. Det er vanlig at hunden får mindre matlyst nå, fordi den ikke trenger så mye mat lenger, nå som den har jevnet ut veksthastigheten. Her er det viktig at man ikke nøder hunden til å spise, men lar den avgjøre selv hvorvidt den har matlyst. Den er fremdeles en unghund, og skal ha en unghunds slanke, spenstige kropp.

Foring av voksen etter 24 måneders alder:
De fleste hunder er utvokst ved 24 måneders alder. Hundens kropp er nå ferdig bygget, og skjelettet og musklene/senene har fått «satt» seg. Hunden trenger nå bare nok mat til å dekke det daglige energibehovet, og siden aktivitetsnivået på en voksen hund som regel er lavere enn hos en unghund, er det nå større risiko for overvekt. Det ideelle er at man kan kjenne ribbeina når man stryker hunden over siden.

 

Ormebehandling

Alle valper og valpetisper må ormebehandles. Tispene har orm som ligger i dvale i kroppen og aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. Valpene får i seg egg over morkaka mens de enda er fostre, og senere fra melken. Første behandling bør skje før valpene er tre uker og deretter hver tredje uke til valpen har vært på egenhånd uten mora i en måned.
Tidligere anbefalte man å kure hunden etter faste intervaller. I den senere tid har det derimot blitt mer normalt å sende en avføringsprøve til laboratorieundersøkelse for å finne ut om hunden faktisk har orm, før man behandler. Dette for å unngå resistens.

 

Vaksinering

Valpen har gjennom morsmelken fått en immunitet mot bl.a. valpesyke, en immunitet som avtar mot 3 måneders alder. Derfor er dette tidspunktet for full vaksinasjon. Før valpen vaksineres (og de første 14 dager etter) skal den kun omgås hunder man vet er vaksinert og hunder man vet er friske.
Vær spesielt oppmerksom med hensyn til hunder som har diaré, da spesielle typer diaré er smittsomme. Kontakt veterinær på det stedet du bor med hensyn til en tidlig vaksinering mot parvovirus. Dette virus gir diaré og oppkast. En liten valp eller unghund har liten motstandskraft om den skulle bli smittet. Veterinæren der du bor vet om det er parvosmitte i området, og vil derved kunne råde deg med hensyn til en tidligere vaksinering mot parvo.

Man anbefaler å vaksinere med parvovirusvaksine ved omkring 7-9 ukers alder om man oppholder seg steder valpenkan bli utsatt for smitte. Valpen må uansett vaksineres igjen ved 12 ukers alder. Denne vaksinen vil gi beskyttelse mot parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse, valpesyke og parainfluensa. Ved denne vaksineringen er man sikret en god respons fra valpens immunforsvar. Ved 16 ukers alder anbefales også en revaksinering med parvovirusvaksine for å sikre høy nok beskyttelse mot parvovirusinfeksjon. Beskyttelsen mot valpesyke og leverbetennelse er uansett god nok etter en vaksine ved 12 ukers alder. Hunden må revaksineres hvert tredje år, men mange veterinærer anbefaler årlig revaksinering. Ønsker man vaksine mot kennelhoste må denne gis årlig, i likhet med rabiesvaksine om man skal utenlands med hunde.

 

Sykdommer og arvelige lidelser

 

Patella luksasjon

Patella, eller kneskjellet, ligger innskutt i lårets store strekkmuskulatur og skal normalt ha sin posisjon i en fure, patellarfuren, nederst på lårbenet.Patella festes med en sene ned til leggbenet. I sideretning er patella stabil ved at den ligger nede i patellarfuren omsluttet av muskelhinner. Patella skal normalt ikke kunne skyves ut av patellarfuren. Patellaluksasjon er betegnelse på en tilstand der kneskjellet, patella, ikke lenger ligger stabilt, men kan glippe ut av sin normale plassering , dvs luksere. Luksering sees både innover, vanligst hos små raser, og utover, vanligst hos store raser. I de mest alvorlige tilfellene ligger patella permanent utenfor patellarfuren. Graden av patellaluksasjon angis fra 1-4. Når patella lukserer er det som regel et resultat av forandringer i hele bakbenet, både i skjelett og muskulatur. Det har skjedd en feilutvikling av benets akse i vekstperioden. Ugunstige bygningstrekk vil da gi skjevt drag på kneskålen. I enkelte tilfeller kan luksasjon også skyldes direkte traume mot kneet. Patellaluksasjon er en vanlig årsak til halthet hos hund. Symptomer viser seg ofte allerede ved ung alder. Symptomer er varierende grad av halthet ,fra å kun halte i kortere perioder eller et par skritt, til å ikke ville trå ned på foten i det hele tatt. Viser hunden kliniske symptomer på luksasjon er behandlingen kirurgisk korrigering. Hunden vil trenge en opptreningsperiode på 4-6 uker og de fleste hunder oppnår god funksjon av benet etterpå.
Hos oss vil alle hunder som brukes i avl sjekkes for patella luksasjon før parring.

Hofteleddsdysplasi (HD)

Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund er en arvelig betinget lidelse i hofteleddene. Lidelsen arter seg på den måten at hofteleddene ikke utvikler seg normalt, i de fleste tilfellene er dette karakterisert ved at hofteskålene blir grunnere og mer åpne enn det vi finner hos nor¬male dyr. Dette vil i praksis si at lårhodet og hofteskålene ikke passer fullkomment til hverandre, og dette vil gi unormale slitasjeforhold i hofteleddet, noe som igjen fører til sekundærforandringer i form av for eksempel forkalkninger i leddet. Utviklingen av HD kan også være miljømessig betinget. Avhengig av hvor uttalt lidelsen arter seg røntgenologisk hos den enkelte hund, gir man hunden en av følgende betegnelser for dens hofteleddsstatus: Fri for HD, svak HD, middels HD og sterk HD. HofteleddsdIysplasi (HD), vil kunne konstateres ved røntgenundersøkelse, for små og middels store hunder i 12 måneders-alderen, for store i 18 måneders-alderen.

Øyesykdommer

For en del raser kan forskjellige øyesykdommer forekomme. Disse kan vanligvis ikke forutses av oppdretter. Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastslått, men sykdommen er arvelig betinget og kan forekomme hos pudler. Oppdretter anbefaler å øyelyse hunden ved 1, 3, 5 og 7 års alder.Progressiv rod-cone degeneration progressiv retinal atrofi (Prcd-PRA) hos labrador retriever, nova scotia duck tolling retriever, chesapeake bay retriever, entlebucher sennenhund, portugisisk vannhund, finsk lapphund, lapsk vallhund, svensk lapphund samt toy-, dverg- og mellompuddel nedarves autosomalt recessivt. Dette innebærer at for å utvikle sykdom må en hund få ett sykdomsgen fra hver av sine foreldre. Kun homozygote hunder utvikler sykdom. Hos toy-, dverg og mellom-puddel finnes det imidlertid minst to former for PRA; det finnes foreløpig bare test for den ene formen. Prcd-PRA testes ved blodprøve, og hos oss vil det kun avles på kombinasjoner som ikke kan få avkom som utvikler Prcd-PRA.

Testikkelmangel

Det kan hende at en hannhund ikke får en eller begge testikler på normal plass når den blir voksen. Dette kan være en arvelig feil og i følge internasjonale regler kan slike hunder ikke delta på utstillinger og prøver, bortsett fra lydighetsprøver og agility. Avkom etter slike hunder kan heller ikke registreres. Kjøperen skal imidlertid være oppmerksom på at testikkelmangel ikke er noen sykdom. Hunden er ellers normal og vil fungere som nor¬malt bortsett fra ved avl og utstilling/prøve. Det er ikke mulig for oppdretter å forutse denne feilen. Selv om den er arvelig, skyldes den et recessivt (vikende, skjult) arveanlegg og dukker derfor opp tilfeldig. Selv om begge testikler er på plass i vanlig salgsalder, dvs. ca 8 uker, kan allikevel testiklene trekke seg tilbake, og det er da mulighet for at de enten faller på plass igjen, eller forblir tilbaketrukket. Man kan ikke med endelig sikkerhet si om testiklene komner på normal plass før i 12 måneders-alderen.